Dette med reproduksjonen og barna…

July 24, 2009

Ok. Bare for å få det ut av banen:

  • Livet er meningen med livet. Livet er en følelse!
  • Abort er et valg og burde forbli et valg
  • Flere barn kan, for min del, komme til verden
  • De som ikke vil ha barn må gjerne la være å ha det
  • Et hvert menneske er fritt til å ha en mening rundt dette med reproduksjonen og må gjerne utøve den
  • Edruelighet er et bra egenskap å ha når man nærmer seg evolusjonære problemstillinger

I forbindelse med dette er det en del tanker jeg ikke klarer å få ut av hodet mitt:

  1. Biologisk er vi mest fruktbare og fulle av energi når vi er i 20-årene.
  2. Karrièrejaget setter oss mot den biologiske veggen. Selvrealiseringen ser ut til å være målet, men den tar ikke hensyn til våre biologiske pre-disposisjoner.
  3. Det er nærmest umulig å være ung og gærn og få barn uten at de økonomiske konsekvensene av dette valget merkes klart og tydelig av de involverte individene.
  4. Selv om nærmest en tredjedel av den unge befolkningen er under høyere utdanning er det ganske dårlig business for en student å få barn. Spesielt om det er et student-par som får det. Det er faktisk vanskelig å få det til å gå rundt og samtidig ha ordentlig studie progresjon. Spør hvilken som helst stundent forelder. Og nei, sosialen burde ikke være løsningen.
  5. Blir vi for mange menneske-dyr komme vi til å trenge flere enn de fire klodene vi allerede trenger for å realisere vårt konsumnivå globalt.

Selvrealiseringen kan ikke være et jag etter så mange midler som mulig for hvert individ. Være produktiv, uten mål og mening, for å bygge opp under et system som jobber hver dag for sitt eget overlevelse innenfor visse parameter: politiske og økonomiske paradigmer/ideologier, moral, landegrenser, m.m.

Meste parten av vår samlet energi (tenk “våre beste år” over tid, for hele befolkningen) går til å bygge opp “landet” istedenfor at landet finansierer eller kan møte våre individuelle biologiske behov og våre barns behov. For de som ønsker og kan ha barn, selvfølgelig. Det er jo et spørsmål om valg og muligheter det også.

Altså, det er samfunnsøkonomisk å bygge barnehager og ha tilnærmet full dekning for barn under 2 år. Å la foreldrene (tenk en far som har lyst) ta vare på barna sine til de er 2 eller 5 år er derimot helt utenkelig, det koster samfunnet altfor mye. Gjør kalkylen selv så forstår du hvorfor hverken Jens, Kristin, Siv, Erna, Lisbeth, Emil, Pippi, Anikken eller noen andre “ansvarlige” tørr å si det høyt: Det er mer lønnsomt for samfunnet å ha noen underbetalte individer til å ta vare på barna (til 99,9% av befolkningen) enn å la de som er best egnet til jobben gjøre det.

Når over en fjerdedel av befolkningen er fremdeles under 20 burde vi begynne å tenke at kanskje det er greiere å forholde seg til våre menneskelige forutsetninger og ikke bare forventninger samfunnet har lagt opp til?

La oss ikke tillate oss å bygge videre enda en generasjon som gjerne vil A, B, C, osv. uten at den forholder seg til sine egne begrensninger, i tillegg til å se på sine muligheter. Et tema som i dag ser ut til å være langt forbi det ønskede Å.

Det er ikke til å unngå at vi alle har et felles ansvar i dette: La oss ta det, oss i mellom, og ikke vente at ministeren sier det i avisen eller på tv’en.

Sjeldent finnes mer enn 4 generasjoner menneske-dyr levende samtidig. Prat med de eldre. Det er mye å lære fra dem. Vi alle kan faktisk opplyse hverandre, om vi vil høre. Og snakke.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: